Den kalde krigen - 2/4 - Årsakene
Вставка
- Опубліковано 7 чер 2015
- Finn meg på profnick
Ideologisk konflikt mellom Vesten og Sovjets kommunisme, ulike realpolitiske interesser i Europa, jernteppet, den greske borgerkrigen og Truman-doktrinen, oppdemmingspolitikken, Berlin-blokaden, NATO, Warszawa-pakten
Er dominoteorien nesten det samme som trumandoktrinen? I notatene mine så er forklaringen på trumandoktrinen den samme som dominoteorien som du forklarte i videoen
Ikke det samme, men det er en sammenheng. Domino-teorien handler om frykten for at kommunismen vil spre seg hvis først ett land faller til kommunismen. Truman-doktrinen handler om USAs løfte om å hjelpe ikke-kommunistiske land for å hindre det i å skje. Selve strategien som ligger i dette løftet kalles oppdemming, å demme opp for kommunismen (at det ikke blir noen flere kommunistiske land).
@@profnickdet gir mening. Takk for forklaringen!
Du er faktisk den beste foreleseren jeg har hatt! Blir jo spennende uansett om jeg ikke hadde hatt prøve i dette!
Denne ga meg "soleklar sekser" på muntlig eksamen!!! Takker stort!
vg3?
@@koala1702 ja
Tusen takk
Bedre enn foreleseren min på universitetet
Hvem disliker noe sånt?
Godt spørsmål. Haters gonna hate
Helt genialt
Utrolig bra!
Veldig bra video
fint vid men blir bedre med subtitels
Beklager for at jeg spør så mange spørsmål, men du er såå flink til å forklare og jeg får 6'ere på prøver pga videoene dine! Men kan du fortelle om Europa i etterkrigstiden sammenlignet med tidligere i historien? Hva er forskjellene? Du trenger ikke å forklare så langt og detaljert hvis du ikke orker, men bare litt kort og presist :))
Flott at du får bruk for videoene, og jeg svarer på spørsmål hvis det gir meg sjansen til å utfylle informasjon fra videoen, men det du spør om her er rett og slett for stort for meg å svare på her, men noe som kan være en flott oppgave for deg å svare på. Skaff deg oversikt over de historiske tidsepokene du må sammenligne med, og så må du sikkert avgrense oppgaven. Snakk med læreren din for mer konkret veiledning.
Hva med Marshallplanen?
utrolig bra video og innhold! er det mulig å få et slags manus til denne videoen? har lyst til å lese nærmere på det du sier, det er slik jeg husker det best.
Ignorer navnet, jeg lagde det når jeg var 12 år:P
Tusen takk, men jeg hadde ikke noe manus da jeg spilte inn videoen. Man lærer mer av å ta egne notater, og du bør uansett kombinere videoene med en lærebok.
Kan du fortelle om tofrontskrigen? Var ikke det årsaken til at Tyskland ble delt i to?
I det første bildet i videoen ser du kartet i 1945 og hvordan Tyskland tapte mot allierte styrker som kom fra to fronter. Ved Jalta-konferansen i februar 1945 med Stalin, Roosevelt og Churchill, ble man enige om å dele Tyskland inn i fire okkupasjonssoner administrert av de ulike allierte maktene (den fjerde skulle være fransk). Tyskland ble delt i to ved at de ikke-kommunistiske sonene ble slått sammen, og en ny tysk republikk (Bundesrepublik Deutschland, BRD) ble grunnlagt i mai 1949, etter Berlinblokaden var over (og etter at NATO ble grunnlagt). Den sovjetiske okkupasjonssonen ble til et selvstendig og kommunistisk Øst-Tyskland (Deutsche Demokratische Republik, DDR) i oktober samme år. Men Vest-Berlin ble fortsatt administrert som tre okkupasjonssoner av USA, Storbritannia og Frankrike frem til gjenforeningen av de to "Tysklandene" i 1990, dvs. da DDR gikk inn i BRD.
Hvorfor var vestmaktene, særlig USA, så i mot kommunismen? Er det noen spesielle historiske årsaker til dette? Slik jeg ser det er det bare en annen måte å styre landet på. Hvorfor var den ideologiske rivaliseringen så sterk at de var villig til å gå til krig for å forhindre spredningen av motpartens ideologi?
Dette er et veldig godt spørsmål, som fortjener et fyldig svar. So bear with me.
Geopolitisk rivalisering:
I den kalde krigens "logikk" var ikke verden stor nok for to supermakter, så de var nødvendigvis rivaler. Fortsatt i dag er NATO, USA og Vesten i et slags rivaliseringsforhold med Russland og Kina, men et nokså høflig et, som regel. Men du spør spesifikt hvorfor de vestlige var så innbitte anti-kommunister. Igjen, i den kalde krigens logikk var USA redde for mindre kommunistiske bevegelser i diverse land, ikke fordi de landene var så viktige, men fordi de trodde at kommunister i alle land var lojale mot USSR (selv om dette ikke nødvendigvis stemte) og da ville USSRs innflytelse vokse på bekostning av USAs. Og man trodde på den såkalte domino-teorien, om at hvis ett land i en region blir kommunistisk kommer det til å spre seg.
Revolusjonens trussel:
Nå tror du kanskje at de kun fryktet kommunismen pga. USSR og den kalde krigen, men også før WWII og før USSR var blitt en supermakt, var vestlige myndigheter anti-kommunister, men igjen fordi de fryktet at kommunistiske revolusjoner kunne spre seg til eget land. Av samme grunn som eneveldige monarker på 1800-tallet fryktet revolusjoner av samme type som den franske revolusjonen. Ingen med makt og velstand ønsker å miste det, og i tillegg kan det åpenbart argumenteres at revolusjoner og de påfølgende diktaturene innebærer vold du virkelig ikke ønsker å oppleve, som jo også gjaldt den franske revolusjonen (selv om mye av den franske revolusjonens tankegods endte opp med å bli en del av det moderne demokratiet, så den fikk svært viktige langsiktige følger). Og ikke glem at kommunismen er på alle mulige måter mot det som USA står for, i eget land.
Anti-kommunismens paradoks:
Men det du skal passe deg for å si er at anti-kommunistene var for demokrati. De var ikke nødvendigvis for kapitalisme en gang. I den tredje verden var anti-kommunistiske regimer ofte diktaturer, og f.eks. i Kongos tilfelle (da kalt Zaire) var diktatoren en kleptokrat som tok over hele økonomien selv, men han handlet med Vesten og var USAs nærmeste allierte i Afrika, og kom i hvert fall ikke til å gi noen militær støtte til kommunistiske revolusjonære i andre land. Det blir verre enn det når du lærer at USA faktisk kunne være veldig vennlige med kommunistiske diktatorer til og med, som Romania på 80-tallet, mens Somalia byttet side i den kalde krigen fra USSR til USA etter at de gikk til krig mot et annet kommunistisk land, Etiopia. Det høres kanskje paradoksalt ut, men det er fordi det er ingen implisitte verdier i anti-kommunisme, den skal kun hindre revolusjoner som USSR ville like, og den skal ivareta USAs geopolitiske kontroll, altså være deres allierte og selge dem det de ønsker å kjøpe.
USSR og kommunismen:
Det er ingen grunn til å tro at det ikke kunne ha blitt fred mellom USA og USSR fordi det egentlig ble det til slutt (da kan du si kommunismen i USSR bare var en annen måte å styre landet på som USA kunne akseptere), men det som gjør den kalde krigen unik var nettopp at den ene supermakten frontet en ideologi som er nesten som en religion, som kunne få mange "konvertitter". Det er nesten et åpent spørsmål (hvis ikke du ønsker å gjøre mye research) om USSRs ledere virkelig var "troende" kommunister, eller om de bare så sitt snitt til å bruke kommunister i andre land til sin geopolitiske fordel i konkurransen mot USA, hvis det passet dem. Det kan også være interessant å tenke på dagens Kina, som fortsatt er et kommunistisk diktatur og dermed verdens eneste kommunistiske stormakt, men som ikke driver med å gi støtte til de kommunistiske opprørsgruppene som fortsatt finnes rundt omkring i et håp om å øke sin innflytelse på den måten (sånne opprørsgrupper seirer aldri lenger uansett). F.eks. tviler jeg på at de støtter Nord-Korea pga. ideologi, men heller fordi det er et naboland som det jo er greit å ha gode relasjoner til.
USA og USSRs sirkel av mistillit:
Kort fortalt, ingen som er for liberalt demokrati er for et totalitært kommunistisk ettpartistyre, men som vi vet fra hvordan verden er i dag går det an for liberale demokratier å ha vennlige relasjoner til land med styremåter man virkelig ikke ville likt i sitt eget, som Kina eller Saudi-Arabia. Problemet med USSR var at de støttet kommunistiske opprørere (som vanligvis hatet det kapitalistiske og imperialistiske Vesten) for å velte styresmaktene i andre land, mens USA ikke ville godta det, de så på det som destabiliserende og mot deres egne interesser i regionen, og ga dermed all sin støtte til anti-kommunistiske diktatorer for å stoppe dem, og enkelte ganger anti-kommunistiske opprørere i kommunistiske land (som Nicaragua og Afghanistan) for å ødelegge USSRs prestisje. I tillegg til det mest uetiske USA kunne finne på å gjøre, som var å støtte statskupp mot demokratisk valgte ledere fordi de mente de var for sosialistiske og ville kunne gi inspirasjon til kommunister andre steder, eller at de bare ikke var harde nok mot kommunistene i eget land. Det blir som en ond sirkel av mistillit der begge parter deler ansvar for å holde det gående så lenge og begå så mange forbrytelser og støtte så mange forbrytere. Men når det gjelder revolusjon må du huske på en ting, det er mer eller mindre forbudt for ett land å støtte revolusjonære i et annet med midler, men det er ingenting i veien for et land som opplever en borgerkrig mot revolusjonære å spørre et annen land om hjelp til å slå ned det opprøret. Opprørerne har ikke loven på sin side, selv om det kan argumenteres om det de gjør er rett.
Som du ser er det mye å ta tak i, og det er ikke alltid helt lett å forstå international relations, og hvorfor noen land skal være fiender og ikke venner. Men jeg pleier å si at "it takes two to tango," og med USA er det typisk at hvis et land ikke ønsker å være venner med dem, så ønsker USA å vise hvem som er sjefen, og de skal i hvert fall ikke vise noen svakhet. Det høres ut som en stereotypi, men når de vet at de er verdens mektigste land, og har nærmest en ideologi som går ut på at de må utvise "global leadership", så kan du begynne å forstå hvor viktig det er for dem å vise at de er sterke.
Takker for godt og utfyllende svar! Begynner å se mer av helheten nå.
På hvilken måte er egentlig kommunismen i mot det USA står for?
Vel, USA står (i eget land) for liberalt demokrati som inkluderer ytrings-, religions-, presse-, forsamlings- og reisefrihet, rettssikkerhet, maktfordeling mellom utøvende, lovgivende og dømmende organer, folkevalgte ledere med jevnlige valg, og eiendomsrett (i USAs tilfelle også retten til å eie skytevåpen). For å snakke om USAs nasjonale dyder kan vi kalle dem individual liberty, limited government, free enterprise (altså kapitalisme), God and Judeo-Christian values, samt patriotisme (som jo gjelder et hvilket som helst land).
Definisjon av kommunisme:
Når man snakker om kommunisme må man ha tunga rett i munnen, fordi på samme måte som med en religion, kan man skille mellom dens egentlige verdier og doktrinære innhold, og ulike måter å tolke og praktisere den på. Karl Marx sin opprinnelige marxisme som handler om å beskytte arbeiderklassen og etter hvert få et samfunn uten økonimiske klasseskiller, er egentlig opphav til flere retninger, der én etter hvert ble til demokratisk og liberal sosialisme og sosialdemokrati, mens en annen ble til da Lenin gikk inn for ettpartistyre da han grunnla Sovjetunionen etter å ha kuppet makten. Du skal vite at i praksis når ordet kommunisme blir brukt om en bevegelse, så betegner det dem som marxist-leninister som ser opp til den russiske revolusjonen og Lenins styresett. Derfor er også det sovjetiske hammer og sigd-symbolet, symbolet til kommunismen, hvilket det ikke var før den russiske revolusjonen.
Kommunistisk styre:
I vårt tilfelle med den kalde krigen som bakteppe, gir det mening å sammenligne praktiseringen av liberalt demokrati med praktiseringen av marxisme-leninisme, som vil si et autoritært ettpartistyre uten ytringsfrihet, uten rettssikkerhet, uten en reell maktfordeling og reelle folkevalg, uten eiendomsrett (slik liberale vil se det) eller free enterprise, og som også er særlig fiendtlig innstilt mot religion i det offentlige rom, på en måte som er en krenkelse mot kristen etikk. Ingenting av dette nødvendiggjør fiendtlige holdninger selvfølgelig, som jeg nevnte i mitt forrige svar, siden USA hadde ingenting imot å alliere seg med tyrannier, så lenge de ikke bidro til å spre det kommunistiske "viruset" og USSRs innflytelse mot USAs geopolitiske interesser (deres hovedinteresse var ganske enkelt å ha mer innflytelse enn USSR).
Kommunismens fiendtlige innstilling til Vesten:
I det liberale demokratiet USAs øyne er marxisme-leninisme nær sagt demonisk, med god grunn (de ville bare ikke si det samme om anti-kommunistiske tyrannier de støttet, av realpolitiske hensyn). Mens marxist-leninister ville nødvendigvis hate Vesten ikke fordi de var mot liberalt demokrati, men fordi de var mot kapitalisme som de ser på som en umoralsk utnyttelse av arbeiderklassen som absolutt må opponeres mot. Det er bare slik at kapitalisme er et naturlig element i et liberalt demokrati pga. eiendomsretten. Kommunister var kanskje i enda større grad motstandere av USA og Vesten pga. imperialismen, og i dette tilfelle hjalp det ikke at nettopp USAs utenrikspolitiske aksjoner under den kalde krigen kunne bli sett på som imperialisme, etter at de gamle europeiske stormaktene som var bokstavelige imperialister hadde gitt opp sine kolonier. Denne imperialismen blir også sett i sammenheng med kapitalisme, særlig når det å hindre eller reversere sosialistisk revolusjon og politikk tjente interessene til amerikanske bedrifter som drev business i land som USA intervenerte i (dvs. i noen, ikke i alle). Lenin skrev til og med om hvordan kampen om kolonier var en nødvendig følge av kapitalisme. Derfor vil en kommunist se seg selv som i kamp mot undertrykkelse og tyranni, det er bare et paradoks at kommunistiske revolusjonære gjerne har opprettet enda verre totalitære tyrannier selv. Men det skal også sies at de typisk er opptatt av økonomisk utvikling og gjennomføring av velferdsreformer til folkets beste, ikke at man må være et illiberalt diktatur for å få til det.
Kan du si litt mer om uenigheten rundt styret av Tyskland
Valutareform er stikkordet her. De tre vestlige okkupasjonsmaktene bestemte seg for å innføre en ny valuta (tysk mark i stedet for reichsmark) for å få bukt med inflasjon. Denne valutaen ble så innført i de tre vestlige sonene, noe Stalin likte dårlig, og Berlinblokaden var en direkte følge av dette.
@@profnick Takk for svar!
lige d
Hva vil du si er de 3-4 viktigste årsakene til den kalde krigen? Kan du gjerne påpeke om de er grunnleggende, utløsende og medvirkende :) Jeg vil si at atombomben i Hiroshima, Sovjetisk innflytelsessfære i Øst-Europa, USAs utenrikspolitikk og ideologiske forskjeller er de viktigste.