Unni Wilhelmsen - Farmors hus (Wenche Myhre cover) Hver gang vi møtes 2016
Вставка
- Опубліковано 23 сер 2024
- Unni Wilhelmsen performing the Wenche Myhre song 'Farmors hus' (Grandma's house) from the TV2-show 'Hver gang vi møtes' 2016.
Lyrics & music by Jan Eggum and Arne Schulze
See also: unniwilhelmsen....
And: sumo.tv2.no/pr...
Denne låta gir uttrykket ståpels en helt ny dimensjon.
Nydelig fremførelse av en fantastisk Jan Eggum-tekst.
Tusen takk Unni, hjertelig tusen takk!!!
Får meg til å minnes min farmor. Spiller denne versjonen titt og ofte.
A candle is lit in Grandma's house
A window closed against winter noise
A spark of life on the scrap heap of gaping stands
Remains of an old fire.
A door is locked in Grandma's house
The last verse in the last blues
A wrinkled worn out body should rest for good
She was a widow of peace, adorned in gray.
She has received nothing
Grandma's house is like a flower in the desert sand
Like a butterfly in a technological way
Grandma's house is like the last drop of water
In a source that only grandmother herself, has seen.
A child has lived in Grandma's house
A man has raised filled mugs
A housewife has seen her husband and children grow tired at a young age
Without asking anyone or understanding she saw them all go some of it translated with google translate
Takk Unni for at du fikk meg til å gråte, jeg trengte det. Jeg mistet min farmor for mange år siden, men den traff veldig på meg i dag. Jeg har en mormor som begynner å bli veldig gammel og nærmer seg sin slutt snart. Du vekket noe i meg som sier at jeg må ta en tur innom henne i dag ❤️ igjen tusen takk
Unni! Jeg elsker virkelig stemmen din, dine sangsanger. Øynene dine, når du synger - de er like dype som innsjøer!
En artist jeg har hørt lite av, før Hver gang vi møtes..... Men for en artist, og stemme, og et nydelig vesen.....
Unni, une chanson très majestueusement jolie avec de sublimes paroles accessoirement très bien tournée,et chantée merveilleusement bien avec une voix si douce... quelle pureté, tu es très talentueuse on l'entend lorsque tu interprètes la chanson. Merci à toi .👌 👍👏🙏💯💐⚘️🔥🥰
Dette her.. 😍 Det er så fint.. Nydelig tekst og vakkert fremført. Takk 🥰
It touches some strings mercilessly
Tusen takk for denne sangen
Beautiful song.
Jeg vender tilbake til denne versjonen av låta av og til, og det gjør egentlig like vondt hver gang. Min egen farmor hadde mye av den samme tilværelsen der hun satt i leiligheten sin på Sankthanshaugen i Oslo, og denne låta minner meg på at jeg ikke hadde kontakt med den lille men samtidig store damen de siste årene av hennes liv.
Som mye av musikken din er dette rett og slett en jævlig bra låt. Enkelt og greit.
This song is beautiful, though I don't know all of the Norwegian words yet. I see it has people crying. Nostalgia? Thank you for your beautiful sound 🙂
Google translate:
A candle is lit in Grandma's house
A window closed to the winter sun
A spark of life on the scrap heap of gaping stands
Remains of an old bonfire.
A door is locked in Grandma's house
The last verse in the last blues
A wrinkled worn out body should go to rest for good
She was a widow of peace, decorated in gray.
She's got nothing
Grandma's house is like a flower in desert sand
Like a butterfly in technological stride
Grandma's house is like the last drop of water
In a source that only Grandma herself has seen.
A child has lived, in grandmother's house
A man has raised stuffed mugs
A housewife has seen her husband and children grow tired of small children
without asking anyone or understanding she saw them all go
Grandma's house is our conscience and shame
Rusty nails, dark planks stand for fall
Grandma's house can't stand the glam
Small offices, large walls. Dry numbers.
A candle is extinguished in Grandma's house
A woman's life's work laid in gravel
A grandson is to be born on a burnt-out ruin.
Forget his land to live in a cabin.
Who is a human and who is a machine.
Who is a human being.
A light is lit in grandmother's house
A window closed for the winter winds
A spark of life on a scrapheap of gaping steel
Remnants of an old camp fire
A door is locked in Grandmother's house
The last verse of the last blues
A wrinkled, tired body will go to rest for eternity
She was a widow of peace, dressed in grey
She never received anything
Grandmother's house is like a flower in the desert
Like a butterfly in the net of technology
Grandmother's house is like the last drop of water
From a spring only Grandmother has seen
A child has lived in Grandmother's house
A man has toasted with filled glasses
A housewife has seen man and kids become tired and small
Without asking or understanding, she saw them all go
Grandmother's house is our concience and shame
Rusty nails, rotten planks are reday to give in
Grandmother's house cannot resist the wolf's howl
Small offices, big walls. Dry numbers.
A light is turned off in Grandmother's house.
A woman's life work turned to rubble.
A grandchild shall be born in a burned out ruin.
Forget its earth and live in a cabin.
Who is human, who is machine?
Who is human?
Lovely og ei alldeles Nydelig Dame:) Sarajevo 2000..
hun er jo bare såå flott. elsker stemmen din Unni .klem
Otroligt vackert❤
Fantastisk gjennomført Unni og jeg savner å høre deg så kom igang å spill inn flere plater
I'm sorry I can't speak Norwegian but still this is absolutely Supercalifragilisticexpialidocious!
Обожаю вас слушать и смотреть!!
Goosbumps !!
En av Norges flotteste stemmer 😍
Nydelig! Jeg griner som en unge hver gang jeg hører denne versonen
Die Wunderschöne Großmutter hat trotzdem den weg, für dich gemacht und vererbt. SEI IMMER STOLZ AUF DIE GROßMUTTER *(NORWEGEN IST SCHÖN)*
*EIN WUNDERSCHÖNES LIED*
beautiful
Hun bakgrunns sangeren får ikke nok CRED!!! hun er veldig veldig flink!
Dette er bare så ubeskrivelig vakkert...❤
Vakkert
Elsker din vakre stemme 😍 Fikk tårer, det er så utrolig vakkert sunget ❤️
❤️
fantastisk stemme
Flinke musikere 👍😃👍👍👍
A light is lit in grandmother's house
A window closed for the winter winds
A spark of life on a scrapheap of gaping steel
Remnants of an old camp fire
A door is locked in Grandmother's house
The last verse of the last blues
A wrinkled, tired body will go to rest for eternity
She was a widow of peace, dressed in grey
She never received anything
Grandmother's house is like a flower in the desert
Like a butterfly in the net of technology
Grandmother's house is like the last drop of water
From a spring only Grandmother has seen
A child has lived in Grandmother's house
A man has toasted with filled glasses
A housewife has seen man and kids become tired and small
Without asking or understanding, she saw them all go
Grandmother's house is our concience and shame
Rusty nails, rotten planks are reday to give in
Grandmother's house cannot resist the wolf's howl
Small offices, big walls. Dry numbers.
A light is turned off in Grandmother's house.
A woman's life work turned to rubble.
A grandchild shall be born in a burned out ruin.
Forget its earth and live in a cabin.
Who is human, who is machine?
Who is human?
Gråter jeg på jobb nå? Ja, ja det gjør jeg.
Åååååh...................deilig, vondt, vakkert, herlig
Helt nydelig ❤
hadde aldrig hørt dig om ikke det var for Savage Rose
Vakker sang
Vakkert :)
Man må vare farmor for å kunne lage så nå sterk tekst. Hver gang jeg hører den låten så ser jeg fot meg min datter hos sin farmor.
Teksten er skrevet av Jan Eggum :) Han er ikke heeeelt farmor, og i alle fall ikke i 1973, da denne låta ble skrevet.
@@UnniWilhelmsen ; kan jo være at Jan Eggum hadde barnebarn hos deres farmor da ha skrev den. Jeg har i hvert fall fått ovnene opp for deg etter den fremførelsen, så du får takke Jan for det;) Hva kommer som neste fra deg?
Roger
Øynene. Ikke ovnene :)
Du er vakker :)
Nydelig
Utrolig bra stemme ;-)
😢
Why are people crying is this a sad song or a very personal song Unni wrote. ?
Tom Its a sad song.
A cover song with sad lyrics written by Jan Eggum in 1973. Try google translate.
About her grandmother?
Tom Yes
@@ankra12 No
Nope. Never met her. This song is not mine (thus the word 'cover') and was written in 1973.
Nope. Never met her. This song is not mine (thus the word 'cover') and was written in 1973.
😂😂🎉😢😮