Oslo - Vedforsyning (1940) og anleggelsen av Oslo lufthavn Fornebobanen (1934).

Her ser vi film fra Oslo kommunale vedforsyning i 1940. En stor industri som etterhvert ble borte da elektrisiteten tok over, og ikke minst da oljefyting ble populært på 70 tallet.
Lenger ut i videoen ser vi anleggelsen av Oslo lufthavn Fornebo - filmet fra bakken og fra luften. Vi ser også en kartpresentasjon av planlagte flyruter både i innland og utland.
Kilde: Oslo byarkiv
oslofilmer.no/...
oslofilmer.no/...
Lisens: oslofilmer.no/...
Produksjon: Gladtvet Film og Victoria Film
-----------------------------------
Musikk:
UA-cam Music Library
Past Tense by Savfk [CC-BY royalty free music - calm piano ambient]
#savfk
----------------------------------------
Support my channel ‪@eldar-V‬ by giving me a thumbs up 👍 Tusen takk.
Thanks for watching the video. ✓ Like ✓ comments ✓ Share & Subscribe.
#kultur #norge #historie

[@GoldwingNorway]

Bestefaren min kjørte lastebil i Oslo under 2.verdenskrig, han jobbet for Stormbull.
Han fraktet ved og materialer, hadde knottgenerator bak på lastebilen, men han fikk bensin av tyskerne så det var den sprekeste lastebilen i Oslo.

[@paln2893]

Fikk hver bygård tildelt en viss mengde kubikk etc? Var det noe kommunen dekket eller måtte det betales av hver enkelt?

[@eldar-V]

Under andre verdenskrig og i årene umiddelbart etterpå (1940-1945 og fremover) ble tildelingen av ved og andre brenselsressurser i Oslo strengt regulert av myndighetene på grunn av knapphet forårsaket av okkupasjonen og økonomiske restriksjoner. Slik ble fordelingen organisert:
1. Rasjoneringssystem med brennstoffkuponger
- Husholdninger fikk tildelt ved basert på rasjoneringskuponger utstedt av Direktoratet for rasjonering. Mengden varierte etter husstandens størrelse, behov og type bolig (f.eks. størrelse og isolering).
- Prioriterte grupper som sykehus, eldre, småbarnsfamilier og essensielle arbeidere (som sykepleiere eller fabrikkarbeidere) kunne motta større kvoter for å sikre deres overlevelse og samfunnskritiske funksjoner.
2. Kollektiv vedhogst og lokalt samarbeid
- Myndighetene organiserte ofte tvangsarbeid eller frivillige innsatser for å høste ved fra skoger rundt Oslo. Dette inkluderte både sivile og okkupasjonsstyrker som tvang innbyggere til å arbeide.
- Kommunale vedlagre ble etablert for å fordele ved jevnt, og lokale bydeler eller arbeidsplasser kunne arrangere utdeling.
3. Restriksjoner og straff for ulovlig handel
- Svartemarkeder for ved blomstret, men myndighetene innførte strenge straffer (som bøter eller fengsel) for ulovlig hogst eller salg utenfor det offisielle systemet.
- Tilgang til skoger ble kontrollert for å hindre uautorisert hogst, og det var begrensninger på hvor mye enkeltpersoner kunnte samle selv.
4. Etterkrigstidens utfordringer (1945-1949)
- Rasjoneringen fortsatte etter krigen på grunn av ødelagt infrastruktur og internasjonal handel som ennå ikke var gjenopprettet.
- Marshallplan-hjelp (fra 1948) bidro til å lette knappheten, men ved forble et viktig brensel for mange i Oslo inntil olje og elektrisitet ble mer tilgjengelig på 1950-tallet.
5. Offentlige kampanjer for energieffektivitet
- Myndighetene oppfordret befolkningen til å bruke ved sparsomt gjennom informasjonskampanjer, og mange benyttet seg av alternative varmekilder som torv eller kullrester 🤔🙂