Det er helt fantastisk å bo på hytter med andre musikkvenner på min egen alder.

Jeg heter Ida og kommer fra Trondheim og spiller tverrfløyte. Jeg endte opp på Toneheim litt ved en feil. Jeg skulle egentlig inn i Garden den store drømmen så kom jeg ikke inn der. Det var foreldrene mine som søkte på Toneheim for meg uten å si fra. Jeg måtte tenke meg litt om. Jeg var på en symfoniorkesterkonsert med et profesjonelt orkester og så den spillergleden de hadde da de spilte sammen og hvor artig det var å høre på.
Jeg savnet den spillegleden fordi jeg har ikke fått spilt så mye jeg kunne ønske de siste årene. Da bestemte jeg meg der og da for at jeg måtte ta et år for å finne igjen den spillegleden.
Det har jeg gjort, hundre prosent. Det tok to dager så var det på plass.
Vi har noen faste ensembler. Jeg er med i janitjarkorps og orkester. Vi har også et treblåseensembel men vi er for mange fløyter til at jeg kan være med der. Man må være med i noen faste, men man ha også muligheten til å lage sine egne ensembler så kaldt elevstyrt ensembel der vi har laga ei fløytegruppe hvor vi spille litt forskjellig musikk. Så har man mange muligheter til å spille med andre og andre instrumenter og til å lage sine egne prosjekter. Jeg kunne sikkert vært med i jazzgruppe også hvis jeg hadde hatt lyst til det. Det er veldig bra at man har et utrolig bra mangfold i musikken som man kan spille.
Vi har en time i uka med spillelærer og den spillelæreren kjenner jeg allerede veldig godt til at vi har kjent hverandre i tre måneder fordi man møtes på skolen man snakker sammen mye oftere man kjenner hverandre på en litt spesiell måte. Vi legge alltid en plan for hvordan jeg skal jobbe fremover hva slags stykke jeg skal spille hva slags teknikk jeg skal øve på om jeg skal framføre det stykke jeg øver på.
Alt som kan få spillingen til å bli bedre og som kan få året til å bli mer artig.
Det er helt fantastisk å bo på hytter med andre mennesker som er på min egen alder, jeg bor på enerom, men jeg får fortsatt den sosiale kontakten med de som jeg bor på hytte med. Man blir som en liten familie innad i skolen, man holde litt ekstra utkikk for hverandre, passer på hverandre på en litt spesiell måte. Så er det jo masse kosestunder på hytta, hvor man ser på film, spiller spill eller har lange samtaler. I tillegg kan man dra på besøk til andre hytter og det gjør det veldig sosialt uten at det blir for mye fordi man har alltid et friområdet man kan gå til, man kan alltid gå til hytta. Jeg vil definitivt anbefale andre å gå på Toneheim. Hvis man spiller et instrument eller synger er det plass til alle. Bare gjør det.