Hvis det spørsmålet egentlig handler om hvorvidt det er etisk riktig å ta tilbake land der ens forfedre bodde, så har det som etiske spørsmål ikke noe fasitsvar og er opp til hver enkelt, og som i dette tilfellet er kontroversielt fordi det vekker sterke følelser avhengig av hvem man sympatiserer med i akkurat denne konflikten. Man bør i hvert fall være klar over at denne delen av verden har blitt erobret av svært mange ulike riker opp igjennom historien, og det kan ikke sies at palestinere overtok land direkte fra jødene (f.eks. var Jerusalem under både det hedenske Romerriket og så det kristne Bysants i mellomtiden). Ifølge Bibelen erobret israelittene selv dette området fra andre folkeslag, men disse har ingen etterkommere som har bevart deres identitet, slik israelittene har (jøder er israelittenes etterkommere). Det betyr at jøder er de eneste i dag som kan si at deres forfedre hadde det først, men om det er rimelig å hevde en rett til å ta det tilbake på vegne av ens forfedre som mistet det over to tusen år før, er et helt annet spørsmål og uten fasitsvar.
Først og fremst kan man vite at jødedommen allerede har noe lignende, som i hvert fall ble praktisert i århundret før Jesus. Full neddykking i vann for å oppnå rituell renselse. Ikke helt sammenlignbart, fordi dette må man gjøre hver gang etter å ha blitt rituelt uren (menstruasjon og sex gjør urent). Dåpen som et slags en-gangs sakrament dukker opp i Bibelen med Johannes døperen, kanskje som en videreutvikling av dette jødiske renselsesritualet. Ifølge evangeliene hadde Johannes to roller: 1) han skulle forberede jødene på at Jesus snart kommer (og deretter dommedag), 2) han skulle be dem bekjenne sine synder og omvende seg fra synd, og samtidig døpe dem i Jordanelven. En "omvendelsesdåp som ga tilgivelse for synder" ifølge Markus' evangelium. Johannes sier også at han døper med vann, men "han som kommer etter meg" (altså Jesus messias) skal døpe med Den hellige ånd og ild. Ifølge Matteus' evangelium føler ikke Johannes seg verdig nok til å døpe Jesus og sier det er Jesus som bør døpe ham, men Jesus insisterer at han gjør det. Etter det åpner himmelen seg, og Den hellige ånd (ellers Guds ånd) i form av en due stiger ned over Jesus, samtidig som en stemme fra himmelen sier "dette er min Sønn". Dåpen som praktiseres i kristendommen skal også symbolisere at Jesus døde og gjenoppstod.
Hva om jesus og gud er bare karakterer i en fantasi bok?
kan folk hevde at israelere tar tilbake landene sine som har blitt overtatt palestinere på en hisotrisk måte?
Hvis det spørsmålet egentlig handler om hvorvidt det er etisk riktig å ta tilbake land der ens forfedre bodde, så har det som etiske spørsmål ikke noe fasitsvar og er opp til hver enkelt, og som i dette tilfellet er kontroversielt fordi det vekker sterke følelser avhengig av hvem man sympatiserer med i akkurat denne konflikten. Man bør i hvert fall være klar over at denne delen av verden har blitt erobret av svært mange ulike riker opp igjennom historien, og det kan ikke sies at palestinere overtok land direkte fra jødene (f.eks. var Jerusalem under både det hedenske Romerriket og så det kristne Bysants i mellomtiden). Ifølge Bibelen erobret israelittene selv dette området fra andre folkeslag, men disse har ingen etterkommere som har bevart deres identitet, slik israelittene har (jøder er israelittenes etterkommere). Det betyr at jøder er de eneste i dag som kan si at deres forfedre hadde det først, men om det er rimelig å hevde en rett til å ta det tilbake på vegne av ens forfedre som mistet det over to tusen år før, er et helt annet spørsmål og uten fasitsvar.
Når du sier at man gjennom dåpen "gjennoppstår" slik Jesus gjorde, hvorfor ble da Jesus selv døpt?
Først og fremst kan man vite at jødedommen allerede har noe lignende, som i hvert fall ble praktisert i århundret før Jesus. Full neddykking i vann for å oppnå rituell renselse. Ikke helt sammenlignbart, fordi dette må man gjøre hver gang etter å ha blitt rituelt uren (menstruasjon og sex gjør urent). Dåpen som et slags en-gangs sakrament dukker opp i Bibelen med Johannes døperen, kanskje som en videreutvikling av dette jødiske renselsesritualet. Ifølge evangeliene hadde Johannes to roller: 1) han skulle forberede jødene på at Jesus snart kommer (og deretter dommedag), 2) han skulle be dem bekjenne sine synder og omvende seg fra synd, og samtidig døpe dem i Jordanelven. En "omvendelsesdåp som ga tilgivelse for synder" ifølge Markus' evangelium. Johannes sier også at han døper med vann, men "han som kommer etter meg" (altså Jesus messias) skal døpe med Den hellige ånd og ild. Ifølge Matteus' evangelium føler ikke Johannes seg verdig nok til å døpe Jesus og sier det er Jesus som bør døpe ham, men Jesus insisterer at han gjør det. Etter det åpner himmelen seg, og Den hellige ånd (ellers Guds ånd) i form av en due stiger ned over Jesus, samtidig som en stemme fra himmelen sier "dette er min Sønn". Dåpen som praktiseres i kristendommen skal også symbolisere at Jesus døde og gjenoppstod.