Відео

@@mattetor6726 , takk for det. Håper de finner dem nyttige.

@@sYnNOverusTen , mange takk. Glad videoene kommer til nytte.

Regner med det, ja. Lykke til, hvis du skal du den eksamen selv.

Husker ikke hva jeg gjorde, men trolig var det det du foreslo. Altså formelen =B1-22 og så dra nedover så formelen kopieres og oppdateres videre nedover kolonnen. Som i XL. Cellen nedenfor blir da =B2-22 osv.

Mange takk for tilbakemelding ! Vel, den siste og svært kompliserte formelen til Ada Lovelace er vel ikke noe man forventes å huske vil jeg tro. Løsningen i GeoGebra er nyttig på eksamen eller liknende, men innebærer ikke særlig mye læring eller forståelse av matematikken i seg selv. Innsettings- og addisjonsmetoden, vil begge to alltid kunne lede deg i mål. Sånn sett holder det å kunne èn av dem. Men hvilken som er lettest å bruke avhenger av likningssettet. Det er altså en trade off (som vanlig) mellom å ta bryet med å lære begge nå og så få det lettere senere (ved å kunne bruke den metoden som er enklest, gitt oppgaven), eller senere måtte løse oppgaver på en vanskeligere enn nødvendig måte, men slippe å lære begge metoder nå. Hvis du skulle velge å lære kun èn av dem i første omgang, så kan du velge den du finner mest intuitiv/forstår best=husker lettest. Lykke til videre med faget.

GeoGebra Classic 5

Godt poeng! Se på grafene som vises i videoen (geogebra). Den siste funksjonen har alle reelle tall som verdimengde, siden den grønne grafen dekker alle verdier vertikalt (oppover og nedover). Den nest siste funksjonen utelukker derimot et helt intervall fra verdimengen. Omtrentlig så er y-verdier mellom -0.1 og -9.9 ikke med i verdimengden og der ser man heller ikke den grønne grafen til funksjonen. Håper det hjelper og takk for interessen i videoene jeg legger ut.

@@cizerbiri , takk for det. Veldig hyggelig å høre.

Takk. Hyggelig å høre.

Takk. Veldig hyggelig å høre.

Hvis vi skal skissere grafen til f også til venstre for den vertikale assymptoten så trenger vi noen punkter (x, f(x)) å tegne grafen gjennom. Siden programmet hang seg opp når det det kom til assymptoten (fordi det medførte divisjon med 0) fikk vi ikke oppgitt noen av disse punktene til venstre for den vertikale assymptoten.

Men hvis _skissere_ grafen skal tolkes som kun en løs skisse og ikke å _tegne grafen_ så kanskje du har rett i at det ikke er nødvendig. Jeg er egentlig usikker på hva de legger i ordet _skissere_ .

Husket du på gradtegnet etter tallet 75 ? (Knappen "alt" samtidig med bokstaven "o"for å få gradsymbolet). Lykke til i morgen hvis du har eksamen forresten.

@@matematikk1t52 oja, det var sikkert det jeg glemte. Jeg har eksamen og videoene har hjulpet mye, takk!🙏🤜🤛

@@adilsuleiman6862 hyggelig å høre.

Bare hyggelig :-)

Bare hyggelig :-)

10^3 takk.

Hyggelig å høre at videoene kommer til nytte :-)

Bare hyggelig.

10^3 takk.

Bare hyggelig.

Hei og takk Nå ble jeg litt usikker selv, så håper ikke jeg stresser deg unødig. Etter en kjapp sjekk ser jeg det ikke i boka til Aschehoug, men derimot i boka til Cappelen Damm. Og det er nødvendig for å løse oppgaven.

Polynomet f(x)= x^3 - 3x^2 - x + 4 deriveres ledd for ledd. x^3 derivert er 3*x^(3-1) = 3x^2 -3x^2 derivert er 2*(-3)*x^(2-1)= -6x -x derivert er 1*(-1)*x^(1-1) = -1 4 derivert er 0 Tilsammen f'(x)= 3x^2 - 6x - 1 Eksponerten settes foran og ganges med leddet, deretter blir eksponenten over grunntallet redusert med 1. (Skriver på mobilen, litt kronglete).

@@matematikk1t52 Tusen takk!! Jeg skal prøve å huske dette, så er jeg i alle fall ikke helt blank om dette plutselig dukker opp på eksamen:) Jeg vil i tilfellet bli en smule sur, siden dette ikke har stått i boka, men jeg vil i det minste kunne møte det med fatning takket være deg. Jeg skylder deg en blomst, eller en cola, alt ettersom hva du foretrekker!

@@sarbac26 , bare hyggelig :-)

akkumulertLenhgde er variabelen jeg valgte for summen av et visst antall linjestykker (akkumulert=oppsamlet). Jeg gav den startverdien 0 fordi den allerede første gangen inne i løkken får samme verdi som første linjestykke. Deretter vokser den med verdien av siste linjestykke for hver gang programmet kjører løkken.

@@matematikk1t52 Takk for svar👍

Er du sikker på at du ikke valgte cosinus invers av 1/2 (som gir 60 grader) ?

@@matematikk1t52 ja må ha gjort noe sånnt, det funker i alle fall nå, takk

@@wetbreadno8279 bare hyggelig.

Hyggelig at du liker humoren og enda bedre at du finner videoene lærerike. Mange takk for tilbakemeldingen og lykke til på eksamen.

Takk for det. Hyggelig å høre at videoen kommer til nytte.

Lykke til og stå på. Fortsatt to mnd. igjen til eksamen.

Og den flytter seg litt opp og ned også,når du putter in + eller - x, hvorfor?

x^2 har kun ett nullpunkt (eller dobbelt nullpunkt samme sted om du vil) i origo. Den tangerer altså x-aksen i origo. x^2 +x har to nullpunkter. Derfor må bunnpunktet havne under x-aksen, slik at grafen kan skjære x-aksen to ulike steder. Når bunnpunktet forskyves skrått ned mot venstre er 0.5 enhet i negativ x-retning for bunnpunktet, tilstrekkelig for å la grafen gå gjennom både (-1, 0) og origo (0,0). De to nullpunktene ligger symmetrisk om bunnpunktet, altså like langt til venstre og høyre for bunnpunktet. (Håper dette ble korrekt og nyttig, tok det på mobilen).

10^3 takk. Hyggelig å høre. (Det finnes noen flere videoer av denne typen også, altså av se-for-deg-grafen-varianten).

Helt riktig påpekning. Diskrimanten diskriminerer mellom (altså skiller mellom) de tre scenariene (to løsninger, én løsning eller ingen løsning).

@@matematikk1t52 Det viste jeg ikke, men nå vet jeg. Takk!

Veldig hyggelig å høre.

Tusen takk Silje.

Mange takk Patrick.

Veldig hyggelig å høre at videoen var til hjelp.