Відео

Vemodig vakkert!

BAKGRUNNEN FOR "JULEKVELD I SKOGEN": I hundreåret fra 1825 til 1926 utvandret nesten 800.000 nordmenn til USA. I dag kan vi si at det er like mange "nordmenn" i USA som i Norge. Særlig var utvandringen stor i 3 "utvandrings-bølger", slutten av 1860-åra, 1887-88, og 1903-04. Det var "push"- og "pull"-faktorer som drev utvandringen, som med folkevandringene i dag, dårlige forhold heime og gode forhold ute, gjorde valget om å forlate heimlandet enklere. Industrialiseringa i USA fra slutten av 1800-tallet gjorde at dollaren ble meget sterk. "Dollar-turister" hadde derfor flust med penger, når de vekslet til norske kroner. Og utvandrete nordmenn sendte både penger og julepakker heim til sine slektninger i "gamle-landet". Det var mange fjøs, slåmaskiner og treskeverk på norske småbruk og husmannsplasser som var finansiert med "Amerika-penger". Kontrasten mellom norsk og USA-iansk levestandard var stor, og "julepakker" fra USA var kjærkomne i mange småkårs-heimer. Ved kriseforliket i 1935, økonomist vekst pga "tysker-arbeidene" under krigen, og innsatsen med gjenoppbygging etterpå, økte den norske levestandarden gradvis utover på 1950-tallet. Da dukket det imidlertid opp et fenomen i diverse julehefter: Fortellinger om hvor skrekkelig fælt man hadde hatt det i tidligere tider, og at man hadde måttet feire jul på barkebrød, hvis man ikke hadde fått pakke eller penger fra sine slektninger i USA. Ironisk nok ble fortiden verre og verre, jo bedre økonomien ble! Denne svartmalingen av tidligere tider, og lovprisningen av "redningen" fra Amerike, hadde mange, bl.a. Astow Erikson, sett seg lei på, og han skrev da denne herlige parodien på disse fortellingene!

BAKGRUNNEN FOR "JULEKVELD I SKOGEN": I hundreåret fra 1825 til 1926 utvandret nesten 800.000 nordmenn til USA. I dag kan vi si at det er like mange "nordmenn" i USA som i Norge. Særlig var utvandringen stor i 3 "utvandrings-bølger", slutten av 1860-åra, 1887-88, og 1903-04. Det var "push"- og "pull"-faktorer som drev utvandringen, som med folkevandringene i dag, dårlige forhold heime og gode forhold ute, gjorde valget om å forlate heimlandet enklere. Industrialiseringa i USA fra slutten av 1800-tallet gjorde at dollaren ble meget sterk. "Dollar-turister" hadde derfor flust med penger, når de vekslet til norske kroner. Og utvandrete nordmenn sendte både penger og julepakker heim til sine slektninger i "gamle-landet". Det var mange fjøs, slåmaskiner og treskeverk på norske småbruk og husmannsplasser som var finansiert med "Amerika-penger". Kontrasten mellom norsk og USA-iansk levestandard var stor, og "julepakker" fra USA var kjærkomne i mange småkårs-heimer. Ved kriseforliket i 1935, økonomist vekst pga "tysker-arbeidene" under krigen, og innsatsen med gjenoppbygging etterpå, økte den norske levestandarden gradvis utover på 1950-tallet. Da dukket det imidlertid opp et fenomen i diverse julehefter: Fortellinger om hvor skrekkelig fælt man hadde hatt det i tidligere tider, og at man hadde måttet feire jul på barkebrød, hvis man ikke hadde fått pakke eller penger fra sine slektninger i USA. Ironisk nok ble fortiden verre og verre, jo bedre økonomien ble! Denne svartmalingen av tidligere tider, og lovprisningen av "redningen" fra Amerike, hadde mange, bl.a. Astow Erikson, sett seg lei på, og han skrev da denne herlige parodien på disse fortellingene!

BAKGRUNNEN FOR "JULEKVELD I SKOGEN": I hundreåret fra 1825 til 1926 utvandret nesten 800.000 nordmenn til USA. I dag kan vi si at det er like mange "nordmenn" i USA som i Norge. Særlig var utvandringen stor i 3 "utvandrings-bølger", slutten av 1860-åra, 1887-88, og 1903-04. Det var "push"- og "pull"-faktorer som drev utvandringen, som med folkevandringene i dag, dårlige forhold heime og gode forhold ute, gjorde valget om å forlate heimlandet enklere. Industrialiseringa i USA fra slutten av 1800-tallet gjorde at dollaren ble meget sterk. "Dollar-turister" hadde derfor flust med penger, når de vekslet til norske kroner. Og utvandrete nordmenn sendte både penger og julepakker heim til sine slektninger i "gamle-landet". Det var mange fjøs, slåmaskiner og treskeverk på norske småbruk og husmannsplasser som var finansiert med "Amerika-penger". Kontrasten mellom norsk og USA-iansk levestandard var stor, og "julepakker" fra USA var kjærkomne i mange småkårs-heimer. Ved kriseforliket i 1935, økonomist vekst pga "tysker-arbeidene" under krigen, og innsatsen med gjenoppbygging etterpå, økte den norske levestandarden gradvis utover på 1950-tallet. Da dukket det imidlertid opp et fenomen i diverse julehefter: Fortellinger om hvor skrekkelig fælt man hadde hatt det i tidligere tider, og at man hadde måttet feire jul på barkebrød, hvis man ikke hadde fått pakke eller penger fra sine slektninger i USA. Ironisk nok ble fortiden verre og verre, jo bedre økonomien ble! Denne svartmalingen av tidligere tider, og lovprisningen av "redningen" fra Amerike, hadde mange, bl.a. Astow Erikson, sett seg lei på, og han skrev da denne herlige parodien på disse fortellingene!

Ironi.."minnes fra min barndom..synes den var litt rar melodi og vers men allikevel nostalgia.. " 🌲🎁🎅🤶👭👫🤗

men det mangler et vers....

teksten er av otto nilsen var ment å lage norges verste jule sang så har den blitt en de jule sangene som spilles hvert år

Ifølge Wikipedia er melodien av Otto Nielsen.

Ops - Rolf Just Nilsen sang denne sangen inn på plate, men både tekst og melodi er av Astow Ericsen.