Відео

Hello now you can read the text on UA-cam ua-cam.com/video/NSNb7wVgMj8/v-deo.html

takk for den gode kommentaren

nei det trur eg ikkje

takk

takk

Da va kjekt å øyra

Den tradisjonelle skitypen på vestlandet nord for Bergen, var oftast av bjørk, ei rakleg bjørk med bøy i rotenden til res/hav. Dei kunne hogga emne om vinteren eller slik som her losta ei bjørk om sumaren og la ho stå "avkledd" til seinhaustes/førjulsvinter då ho vart felt/hogd, skanta og kløyvd som emne til ski. Det skal føra til at materialen vert ekstra sterk. Så spørst det om materialen er god og kvistfri når ein har kløyvd stokken og skanta til ski-emna. Her kan du lesa meir om den spesielle skitypen på vestlandet, i Nordhordland, Voss og lenger nord på vestlandet. Sør og aust for Bergen vart det nytta beine emne til ski der dei stimar bøyen, altså kunstig res. Medan me i Nordhordland vil ha sterk naturvaksen bøy/res framme på skia. vestnorskeski.blogspot.com/.../07-ski-fra...

The traditional type of ski in the western country north of Bergen was usually made of birch, a straight birch with a bend at the root end to the ridge/sea. They could cut blanks in the winter or, as here, remove a birch in the summer and leave it "undressed" until the late autumn/pre-Christmas winter when it was felled/cut, cut and split as blanks for skiing. This should lead to the material becoming extra strong. Then the question is whether the material is good and free of twigs when you have split the log and cut it into skis. Here you can read more about the special type of skiing in Westland, in Nordhordland, Voss and further north in Westland. To the south and east of Bergen, bare blanks were used for skis where they steered the buoy, i.e. artificially raised. Whereas in Nordhordland I want a strong natural bend/rise at the front of the ski. vestnorskeski.blogspot.com/.../07-ski-fra..

I make skis of it, tradisjon-skies

Eg skal skriva litt om det på youtube

Dei ville ha tjukk never til møne, og det måtte vera av beste kvalitet etter første gangs losting, det kjem ny never etter ein har losta nevra men den er ikkje av beste kvalitet, og vart ikkje nytta til taktekking. Baldernever kalla Knut Øvstedal denne nye nevra som kom. Men når du tek vekk både never og bark då vil bjørka daua etter kvart, og det var slik det vart gjort , dei losta never og bark, og så vart resten av treet , stammen nytta til salsved , greinene til heimaved og lauvet nytta til for.

Kledningen er hun av furu, må sjekka det med lengden mellom grindene men trur det er ca. 7 meter , ja han har stor arbeidskapasitet, fint at du likar filmen

Knorteplasten smuldrar opp etter 30-40 år? takpappen si levetid er eg usikker på, god never som underlag for torva vil kunna vara like lenge som plasten, , dei rekna at dei gamle nevertaka/torvtaka kunne vara i 40 år før dei måtte legga ny never, men det varierer med kva værlag og klima ein har og kvaliteten på nevra, dersom ei legg papp med never på, så vil nevra kunna vara like lenge som plasten eller lenger, trur eg. (Bark er det laget som ligg innom nevra på bjørketreet, og barken vart m.a. nytta til å impregnera fiskereiskapar som garn, nøter, snøre, line o.l. med men også til garving av huder og skinn

beklagar seint svar, men etter å ha lagt på takpapp festa eg torvhaldskrokane med spikar til taksperrene og oppatt på dette la eg knotteplast som då leier vatnet over krokane og ned under torvhalstokken

@@arnehyland7836 Brukte du mange spiker? Klipte spiker eller vanlige?

vanlig spiker, brukte ikkje mange

takk, kva tykkjer du er bra med filmen

Den viser veldig godt hvordan man fisker med line på en rolig og oversiktelig måte. Den gir assosiasjoner til min barndom der min bestefar fisket slik. Kort sagt en flott og verdifull film. Takk for at du lagt den ut. 👍

@@Lauritz777 Takk, kjekt å høyra

Why do you wear one shoe on each foot ?

Very nice to hear that you like it and will try to build a "grind" good luck

relativt lite snø her ute i Alverland ved havet i Fensfjorden, her vert vert brukt sprerrer utan hanebjelkar, slik det også har vore tradisjonelt. Saksesperrer finn me til dels i dei gamle kyrkjene i vårt område, men det er i dei tømra kyrkjene.

@@arnehyland7836 Takk for svar. Jeg holder til på nordvestlandet og går svanger med et 10x7 meters grindbygg etterhvert som erstatning for et bygg som skal tas ned. Gjenbruk grunnmur og gjenbruk av dråpeskiferen på taket der. Derav interessen for takkonstruksjonen.

ja han døde for nokre år sidan

ja, men eg har ikkje gjort det heilt likt, eg ville berre gjera eit prinsippielt forsøk, skal pynta meir på det og få vekk knrken, her kan du sjå nokre naustdørar med slik hengsling byggjeskikk.blogspot.com/2018/11/spesielle-naustdrer.html

fint om du har nytte av det her eit anna prosjekt grindarothuset.blogspot.com/2022/01/grind-og-rot-og-hun-og-hol.html

Slipestein hadde dei fleste og den vart mykje brukt, her i området. KVA Helge SLIPTE MED før han brynte ljåen, er eg usikker på, eg kan spørja han.

@@arnehyland7836 Mange takk! Flott at du og Helge holder tradisjonen gaaende. Aa slaa med ljaa har visst mange gode effekter sies det (baade helse, og mangfold paa enga)

det vanlege er, fyrst stor slipestein, deretter brynet

usikker på det, må sjekka meir

det ser ut som rotknea er felt inn til beten og staven og ikkje inn eller ned i desse delane, og festa til bete og stav med jarnspikar

@@arnehyland7836 Takk for det. Har åpenbart vært godt nok siden bygget står, selv om jeg intuitivt ville gått for innfelling :-)

det er brukt svært mykje rotkne, skal leggja ut litt bilete av konstruksjonen, det er ikkje grind, men det kan likna

@@arnehyland7836 Det blir interessant. Takk for video.

@@rolfnilsen6385 Nothuset Sandnes, Masfjorden, ein spesiell konstruksjon? ua-cam.com/video/x-5ARwsy7AY/v-deo.html

yes i think it is abaout the bilding they are buildige here og the plans for several bilding, old bildings they want to take care of and use in a new way , here you can see more of what is happening in Alverland facebook.com/Alverland-109255560928519

takk for den gode kommentaren