Відео

Jeg var der

Jazz festivalen har vært helt sykt, gratulerer med 400 år Kongsberg! 🎉

Gratulerer med dagen Kongsberg! 🥳🥳

Drønn fra fjellet, sus fra skogen vekker Bergstaden ved Lågen. Arbeidslivets våpengny får i fosselarmen ly. Det er Kongsberg, det er Kongsberg, sølvomspundet byen hvortil vi er bundet. Her har sterke slekter levet av sin tidsånd gjennombevet, og her lever vi i dag i vår samtids åndedrag. Over Kongsberg, over Kongsberg, høytbedaget er trehundreåret draget. Kirketårn ble engang bygget, høyenloft med skjønnhet smykket. En gang stod ved elvens bred vitenskapens arnested. Det var Kongsberg, det var Kongsberg, velmaktsdage som vi ønsker oss tilbake. Derfor går vi grubens gange, synger tømmerhuggersange, holder folkets våpen brynt og slår preg på landets mynt. Alt for Norge! Alt for Norge! Vi har lovet det ved Kronene i Håvet. Tekst: Ragnval Støren (1877-1953)

❤ fantastisk

Kongsbergs drekkevise Tekst: Trygve Stenbeck Kongsberg by blei bygd a'n Krestian Kvart, san uten nivlemang og uten kart, san. Men han hadde trua på at Kongensgrua skulle gi'n en mektig sølverpart, san, Om det tidt, san, gikk litt skitt, san, trøsta'n seg med øl og akevitt, san. Fra sitt høye stade sa'n som så, san: "Der skal byen ligge, kierken stå, san. Og den stad ved Laagen, den skal fremfor naagen, Qristian Quarte Os bli' lei at slaae," san. For et held, san, a' skjebnens spell, san: Det er Krestians skyld at vi er tel, san. Stor blei staden, så det var et syn, san: Verdens ende ligger midt i byen, san. Om du bruker kikkert, er det ikke sikkert du ser grensa langt bak skauens bryn, san. Fly og fjell, san, fossevell, san. By'n med lerkeklonk og tiurspell, san. I Sølverksskauen lever ville dyr, san. Bjønn og rev og eikon så det kryr, san. Rundt omkring i staden, ja på "promenaden", har vi skaukatt, gris og hest og kyr, san. Og en gang, san, æljen sprang, san, inn og spiste eftasvæl på Grand, san. Mye rart er både sett og spørt, san fra vår Bergstad båd' av vått og tørt, san. Tenk på det som hendte, dengang månen brente, brannfolk sprøyta helt te' det ble mørkt, san. Rarest lell, san, - i byens stell , san, fins det avholdsfolk sånn av og tel, san. Her hvor engang vildsom ørk har vært, san, blomstrer hommøre med smell og snert, san. By'n med snø på toppen og med sølv i kroppen, har jo folk som tar en liten knert, san. Den gjør godt, san, i hver en skrott, san, reine "Gottes hülfe in der Noth", san. Kan en a'ent enn å væra kry, san, når en er fra slik en grepa by, san. La vårs enig væra, om å sette æra i å holde byens gamle ry, san: Reint som sølv, san, uten krøll, san: Kongsbergfyll er akevitt og øl, san!

MARKENSVISE Mel: Hompetitten Tekst: Trygve Stenbeck På Kongsbergmarken der gikk det løstelig tell, ja frelse din sjel du for spas og for spell. Om Marken for tida er itte så rar så kan du tru vi leika godt i gamle da´r. Stappa fullt av folk det var å hen du sto og gikk du Klokkebytte, rævaskinn og mærrabytte fikk du. Borte på Tørjet med skrål og med skrik Kremmerane bau fram og handel´n den gikk Med honningkake , sleiverter og blekkenty og briller Sælaty og kåpety og frakkety og filler Varú laus og ledig og varú no ´te kar Så fikk du nok en kjærest au i gamle da´r. Og nå skal je´ frest å fortæl i noen vers, Det hendte seg på Marken i atten no´n og fjers Det var så surt og kaldt at, je fraus meg mest i hæl Og dro så innom sjappa da og fekk en pæl Og etter at je var blitt varm og hadde fått opp dampen Så rusla je på Ryesalen for å se på Trampen Der kan du tru det var liv og var leik Guttane dem kasta seg og jentene døm skreik Og Fykeru´n han spelte så du skutte hørt hans make Og tingle spente Rudstadholte´n seks-sju æl´n te taket Neigu om det nå for tida fins slik ein kar På Marken varé tjukt av dom i gamle da´r. Når fela hu låter så kåt og så vill Da veit du nok det fins itte råd ´å stå still. Det krisler i kroppen og spreller i hvert le´ Je blonke te ei jente da og hu blei me´ Å jøsses å vi sveiva og vi dansa ut på gølvet. Og da vi slutta dansen og vi sto der for vårs sjølve. Je huseré ennå, vi sto der arm i arm, og svetten drøpp.¨, for dansen hadde vøri nokså varm,- Og når vi stoppa dansen og vi stunda etter lesking, Je spurte derfor jenta . Harú hau på litt forfreskning´´ Je veit itte je, svara jenta litt flau. Ute eré kælt, forresten snøgære au!

KONGSBERG-TRALL Mel:Trad Tekst: Bergliot Brustad, Televerket , Kongsberg Her oppe på Berget , her har vi bevart Et godt gammelt minne om Christian Quart. Vi vet jo han spiste,- og tror nok han drakk Og vi kan bevise - at vi ligner ham - akk! Fra Gruben til ´´Mynten´´han brakte sitt sølv og byttet det siden i mat og i øl… Så festet han bort det han kunne ha spart Her oppe på Berget til Christian Quart For en gang om året, da føler vi trang, En trang til å være en gla Christian. Da fester vi bort det vi kunne ha spart - og heri vi ligner på Christian Quart. Ja, her og i aften, vi fyller en trang Vår trang til å være en gla Christian. På smil og på toner det blir ikke spart - og heri vi overgår Christian Quart.

VEKESLUTTEN - Odd Kahrs Skrevet til et av Viseklubbens mange Gruvetreff Røyk, vann og kulde og steinhardt fjell Slit i mørke stollen fra morra til kveld Him på fredags eftan, te varme, tørre, hus, Te kjerring og ungær og lopper og lus Og en akkevit og øl og ei salig hæljerus! Også var é manda´n og da var é : Røyk , vann og kulde.....

Kongsberg - Norges sølv-verksby. Fra jubileumsrevy 1999 Tekst Rigmor Falla 1999. Mel: Evert Taube Fra seksten-tjue-fire er det mye som har hendt - det begynte da et Kongebrev fra Akershus ble sendt - I brevet, som var ført i pennen av Kong Christian Kvart, Der sto det ganske tydelig, der sto det ganske klart: ”Fra Bjerget ned til Fossen, gjør en vei som er bekvem og la den gå fra Fossen ned til det vi kaller Sem - så videre til Færgestedet, der skal bygges Pram så folk med Hest og Vogne kommer trygt og sikkert fram. For sølvet lå i berget der så mange fikk sin start som berggesell i Gruva, der de sleit og jobba hardt - og siden var det Våpen som ble byens levebrød, fabrikken var en grunnpillar - helt til den måtte dø - Så alle måtte innse: En epoke var forbi - byen vår har våkna til en ny og bedre tid med Næringspark og handelstand, museer og teknikk vi gråter ikke mer for at det gikk sånn som det gikk. Nå er det andre tider, men du finner gamle spor - en tur på gamle stier sier mer enn mange ord. Vår kirke byens stolthet, et klenodie av rang - og Bussedalen, gamle Kongsberg verdt sin egen sang. Vi lever her hvor mange gode Kongsberg-folk har slitt - Vår by har fått sitt særpreg og sin egen koloritt Og dette vil vi verne om og Kongsbergs gode ry vil alltid leve videre i Norges sølv-verksby.

Da er du fra Kongsberg by Mel. Hei og hå Jungmann Jansson. Tekst: Ukjent forfatter inspirert av Erling Dittmanns tekst om Tønsberg Det fins mange store byer med moderne avenyer. Det fins mange metropoler som har klang og verdensry. Men hvis du er i Levanten eller flyr over Atlanten og du trur du er på Lågen. Da er du fra Kongsberg by! Har du bada i Jondalselva. Sitti en båt som ´´vælva´´. Kan du se på Birger Ruud og sette nesa høyt i sky. Er du stolt av tradisjoner teller sølv i milloner da vil alle kunne gjette at du er fra Kongsberg by. Har du lekt på ´´Verdens ende´´, eller målt din hoppelengde. Kan du utenat det verset om en Bergstad med sitt ry. Har du gått på kjærlighetsstien , syns du Middelskol´n var vrien. Ja da kan nok alle tippe at du er fra Kongsberg by! Har du engang vært litt ´´børsten´, vært på ´´Hjørnet´´ slukka tørsten, sjangla hjem og spist ei pølse i fra Bommens pølsebu. Har du gått helt opp til Knute´n , hatt som rektor gamle Sprauten. Da er det neppe tvil om at du er fra Kongsberg by! Er du født på Gamleveien, vært på Grand utpå galeien. Og på gamle Kongsberg Kino på basar og sett revy. Syns du ´´Bæsjbakken´´ er ugrei og at Bombakken er for seig. Ja, da er det ganske sikkert at du er fra Kongsberg by. Har du vært på ´´ Skinnarbergja ´´ og på Solbakken og ´´hærja´´. Har du gått på Kongsberg Gymnas med sitt gode gamle ry. Kan du huske 16.mai? Sanka bål og drakk og sto i, og du trudde det var Sankt Hans . Da er du fra Kongsberg by!

KONGSBERGSANGEN Tekst: Ragnvald Støren (1877-1953) Drønn fra fjellet, sus fra skogen vekker Bergstaden ved Lågen. Arbeidslivets våpengny får i fosselarmen ly. Det er Kongsberg, det er Kongsberg, sølvomspundet byen hvortil vi er bundet. Her har sterke slekter levet av sin tidsånd gjennombevet, og her lever vi i dag i vår samtids åndedrag. Over Kongsberg, over Kongsberg, høyt bedaget er trehundreåret draget. Kirketårn ble engang bygget, høyenloft med skjønnhet smykket. En gang stod ved elvens bred vitenskapens arnested. Det var Kongsberg, det var Kongsbergs, velmaktsdage som vi ønsker oss tilbake. Derfor går vi grubens gange, synger tømmerhuggersange, holder folkets våpen brynt og slår preg på landets mynt. Alt for Norge! Alt for Norge! Vi har lovet, det ved Kronene i Håvet

Visa om byen vår. Omskrevet tekst: Marit Pettersen(etter inspirasjon fra tekst til Donald Duck-lekene ) Mel: En gong jag seglar i hamn Solo: 1.Hegemoni: -vinter og ski -kirke i fin barokk Fast ritual: -Jazzfestival Selv ikke det er nok! For Allsang refr: Kongsberg har mere på lur. Det ser du når du går tur. Knuten og Skrimtopp og Ble, gir deg en fred som er god å ta med. Vi har det her kjempeflott og nyter topp etter topp. Herlig å være her i Kongsberg by! 2.Kjempeterreng -tilbud i fleng! Prøv alle steg for steg! Hallen er svær! Birger´n er her. Mynta med eget preg. Men...... Allsang refr: Kongsberg har mere på lur.Det ser du når du går tur. Knuten og Skrimtopp og Ble, gir deg en fred som er god å ta med. Vi har det her kjempeflott og nyter topp etter topp. Herlig å være her i Kongsberg by! 3.Topp sosialt - fenomenalt Dra ikke raskt forbi. Gruver og sølv - Seidler med øl. Sentrum for nostalgi ..men Allsang refr: Kongsberg har mere på lur. Det ser du når du går tur. Knuten og Skrimtopp og Ble, gir deg en fred som er god å ta med. Vi har det her kjempeflott og nyter topp etter topp. Herlig å være her i Kongsberg by

Kongsberggutten. Mel: Det er Norge i rødt hvitt og blått. Tekst: MB Landstad Skrevet på den tida Kongsberghopperne var verdensberømte. Hvorhen du går i li og fjell I by´n på landet, morgen , kveld, til dans på et hotell. Ja, selv hvor adgang er forbudt så vil du møte hvert minutt en ekte Kongsberg-gutt. Ja selv om du reiser til månen i fly vinker det Kongsberg-gutter i fra hver en sky. Han har freidig og lyslugget panne Og det glimtet i øyet , du vet Og han hører til ´´kremen´´i landet Han er bånnsuper toppkvalitet! Se på ´stylen´ har har nedpå ´streeten´ Der han myser på ´stilken´så flott. Det er klart han er selve eliten av den ungdom som Norge har fått. Og skryter, sa du? Langtifra! Han bruker bare språket bra Jargong det må han ha! Og konstater hva jeg har sagt Han er jo bare heldig som har ordet i sin makt! Og det at han prater en del om seg selv Er bare naturlig for han er den beste lell. Han er´gutten i buret´, det vet´n! Han er ´kjekken og kisen´ , ja vel! Han er kortsagt rent enkelt magneten. Han er fresk, han er spirituell . Alle andre kan bare misunne´n At de ikke er Kongsberg-gutt selv! Og det sier seg selv at i grunnen Uten Kongsberg ble verden triviell!

Kongsberg i våre hjerter Tekst Odd Henriksen Mel: Jeg plukker fløyelsgress Her renner Lågen i strie strømmer Her kneiser Knuten mot himmær´n blå Og alle veit vi hva fjellet gjømmer om alle hjula har gått i stå. Går´u på tur inn´me Sangerheimen og hører knasing i lauv og grein da eré æljen som har fått eimen og stikker unna på lange bein. Langt innpå Åsen der fins det myrer Hvor våren byr deg på orrespell Hvor fuggærn bruser med sine lyrer og bare sjefen får sleppe tel. I vann og ælver er fisk i live og tryte fins det i hopetall og gjedder ligger på lur i sivet og jakter ørret slik gjedder skal. Når snøen bråner i Funkelia Og hvitveis blomstrær i bakkehell Drar no´n på Ble for å bruke skia Og no´n i dar´n drar til Omholtfjell. Mens atter andre er lei av holka lar sola varme og tar en pils, En plass på Nymo´n hvor alle folka veit om hverandre og er på hils. Vi har ´e varmest i hele landet Når sommer´n trår te sånn helt og fullt. Vi drar og bader i Kjenn´ruvannet med mat og termos og har´e kult. I skauen myssære bær og soppær d´ække rart at en finner fred at Kongsberg troner blant verdens toppær det finnes ikke et bedre sted.

Der hvor Lågen glider sakte Tekst: Arne Eriksen 1949 Mel: Barndomshjemmet 1. Der hvor Lågen glider sakte langsmed stranden Lager foss og stryk med bulder og med brus Der går fjell og ås i ett med solgladsranden Der hvor Kongsbergfolket bygger heim og hus. Der er heimen der er stedet hvor vi lever, Der er fødebyen hvor vi står og går, Der er stedet hvor vårt sinn av fryd seg bever Hvor vi stolthet føler, hjertet varmest slår. 2. På et bud fra Christian Quart blev selve byen. Med dens berg og moer , skog og fossedur, der hvor Skrim og Knuten kneiser opp mot skyen, bygget lunt og trygt nedunder fjell og ur. D´var ei sletter eller akerjord som vinket. Det var sølvet i dens prakt som løfter gav, Det var håpet om ei framtid stor som blinket. Som et solens glitter skjønt en vinterdag. 3. Her vi ferdedes i sommerlyse netter . Over berg og dal og gjennom li og skog Og kom vintergufs fra harde, kalde jetter Glad vi vinteren på ski i møte drog. ´´Her hvor grumme dyr seg næret, ørk har været´´ Berggesellene sin fritid nyttet her. Mellom berg og rabber ny natur her gjæret. Blomster frem sin takk til lysets Herre bar. 4. Når om våren ut i skogen du tar turen. Og av yre sanser stemmet blir ditt sinn. Bort på myren høres orren og tiuren. Hvor de buldrer og de knepper livet inn. Når om høsten etter bær du ut har draget, og i skumringstimen hjemad børen bær. Ser du elgen som du nettopp opp har jaget. Aner bamsefar bak busker og bak trær 5. Drar du i naturen ut en solfylt sommer På Haus Gabel eller Sulusåsen opp Ser fra Numedal du Lågens sølvbånd kommer og forsvinner hist bak Styggemannens topp. Eller drar du Håvet opp og til Haus Sachsen, over Gyldenløves fjell med dam bak dam, du deg føler sterk og rik som sjølve kaksen alt du ser du eier, alt du skylder Ham. 6. Kommer vinteren med sine sterke lengsler , med den luft så ren , så tindrende og klar, Da du føler du må bryte alle stengsler, og på fjellet frihet føle , solens glar. Da på ski du bort fra arbeid og fra virke, vekk fra hverdagslivets tanker, vekk fra savn. Søker fred i fjellets vinterhvite kirke, lar deg hvile lunt i le av Knutens favn. 7. Er du oppe her og helt kan nyte synet, da et østnorsk panorama du får se. Skimter Oslofjorden sør i himmelbrynet, er mot vest du Gausta, flatene ved Ble. Og når så du nedad Rypefjellet glider over hufs og hammer , hu og hei det går. Og tar Kemnerløypa ned langs åsens sider, ser du Kongsberg, ser du fødebyen vår.

Vi vandrer i vinterens mørkeste kveld Tekst: Olav Såtvedt Mel: Marianne Drag Vi vandrer i vinterens mørkeste kveld Med faklene hevet, hver stiger og gesell. La flammene lyse, la ilden bli tent. La sangen vår lyde og slitet bli ´glemt´! Om malmen er fattig , og ertzen er rein, Vi tenner vår lunte og skyter bort stein. La kruttrøyken drive , la trollpakk bli skremt! La sangen vår lyde og slitet bli glemt! Vi kommer fra gruva den dypeste sjakt, med feisel og boret er sølvet frembrakt. La sølvstuffen skinne , la funnet bli kjent! La sangen vår lyde , og slitet bli glemt! Vi kommer fra berget , det kalde og grå med rim fra vår ånde og frost i hver tå. Med stjernene skinner , de Gud har oss sendt! La sangen vår lyde og slitet bli glemt! Så syng nå, hver hauer, stem i slitne knekt, vi stevner mot frihet, vårt håp er blitt vekt. Og faklene brenner, ilden er tent. La sangen vår lyde og slitet bli glemt!

Sølvgruvevise Skrevet til et av Viseklubbens Gruvetreff Tekst og mel: Arne Guldbrandsen Når jeg vandrer rundt på Gruveåsens stier, finner skjulte tråkk på forhistorisk grunn, kan jeg høre ekko fra forgangne tider, svake hammerslag fra gruvesjaktens bunn. Refr:Kjære Bergmann, jeg kan se deg i det fjerne med ditt rævskinn og din lampe med karbid. I historiens lys er du en ledestjerne. Du blir husket, kjære bergmann, for ditt slit. Jeg fornemmer svake skygger langt der nede i en stoll i ”Gottes Hülfe in der Noth” bryte malm med mye slit, men liten glede. Dumpe hammerslag er vitner om din gråt. Og et sakkerhus det var din ringe bolig Skreppe , bord og bimpel var ditt tidsfordriv. Hardt var leiet ditt og søvnen litt urolig For du lengta hjem til unger og din viv, Lang var dagen, lav var lønna, hardt var slitet. Hver en sølvstuff som du fant, til liten gavn. For det edle malm, det havnet hos de rike, og det meste sendt til ”Kvartens” København. Føre jul så kunne du din fakkel tenne, drekke punsj på ”Kjerketorget”, ta deg fri! Men i faklens lys der så vi håpet brenne: ”Kjære Gud, la unga få ei bedre tid!” Du er borte i fra stollen, gruva sover. Ingen fyrsetting skal lage dumpe drønn. Men det vil jeg du skal vite, ja vi lover: At for Kongsberg er du byens store sønn. Refr: Kjære Bergmann, jeg kan se deg i det fjern med ditt rævskinn og din lampe med karbid... i historiens lys etc......................................